Vi fikk suksess med observasjonskvelden i januar, og kunne i februar bare håpe på godt vær igjen etter en begredelig høst. Og jammen fikk vi klaff igjen. Fredag 2. februar var det klart og fint, og vi kunne gjennomføre årets andre observasjonskveld. Denne gangen var det ganske mye vind, så vi var spente på seeingen. Det viste seg da også ikke å være de beste forholdene for planetobservasjoner, men det var god transparens så vi fikk mye glede av diffuse objekter. Neste observasjonskveld blir 8. mars (med 9. som reserve), og mye tyder på at vi får klaff med været denne gangen også.

Høsthalvåret var preget av usedvanlig mye overskyet vær. Hver eneste observasjonskveld vi inviterte til fra august og helt fram til årsskiftet, var det overskyet. Med et ørlite unntak av en halv times tid under NOVA-Treff i september. Det er slettes ikke første gangen vi opplever at været er så begredelig over lang tid, men det er heldigvis sjelden. Forrige gang var høsthalvåret 2019. Da dukket ikke klarværet opp før i januar året etter. Heldigvis er gjerne senvinteren og våren bedre.

Lørdag 27. januar samles vi igjen til årsmøte med foredrag, generalforsamling og årsfest. Vi starter kvelden med en gjennomgang av DSEs aktiviteter i 2023 ved foreningens formann, Ragnvald Irgens. Det ble et begivenhetsrikt år, og spesielt på NOVA var det stor aktivitet gjennom hele året. Etter årskavalkaden og generalforsamlingen får vi et spennende og lærerikt foredrag av professor em. Øyvind Grøn om utviklingen av astronomiske instrumenter. Så er det tid for årsfest, med kalkun og karamellpudding før kvelden fortsetter med nok et foredrag. Henning Holen vil fortelle oss om fjorårets største astronomiske oppdagelser. Og så vil vi jo selvfølgelig servere vår tradisjonelle kosmoskake.

Onsdag 15. november klokken 19 blir det medlemsmøte på Skjeestua om Norges rolle i rommet. Kveldens foredragsholder er Terje Wahl, fagdirektør for næringsutvikling og innovasjon ved Norsk Romsenter.

Lørdag 4. november arrangerer DSE Åpen dag på NOVA. Dagen er primært laget for lokalbefolkningen i Hvarnes, men alle er velkomne. Ikke minst ville det være hyggelig om en del medlemmer møter opp og deler gleden og erfaringer fra amatørastronomi med publikum.

På solobservasjonene på NOVA 14. mai fikk vi se en protuberans i full aktivitet med en «flammetunge» som ble slynget ut. I løpet av en par timer var den borte, men med gjenværende filamenter. Rundt solranden var det mange flere filamenter å se, og flere solflekker i forskjellige områder. Lørdag 10. juni, med reserve 11. juni, håper vi å få se både solflekker, protuberanser og kanskje flares.

Vi avsluttet denne sesongens nattobservasjoner på NOVA med nattevåk fredag 21. april fra kl. 23 for å ta en titt på sommerhimmelen før den blir for lys. Det var en fantastisk vårnatt med mild luft, helt vindstille, ingen skyer, klar luft og god seeing. Nordlyset tittet også fram lavt i nord. De første timene boltret vi oss i galakser i Løven, Berenikes hår og Jomfruen. Utover natten kom stjernebilder som Slangebæreren, Slangen, Ørnen og Skytten opp. Skytten, området rundt Melkeveiens sentrum, er spesielt fascinerende, men ligger lavt og kan bare ses på slutten av natten.

Vi avsluttet denne sesongens nattobservasjoner på NOVA med nattevåk fredag 21. april fra kl. 23 for å ta en titt på sommerhimmelen før den blir for lys. Det var en fantastisk vårnatt med mild luft, helt vindstille, ingen skyer, klar luft og god seeing. Nordlyset tittet også fram lavt i nord. De første timene boltret vi oss i galakser i Løven, Berenikes hår og Jomfruen. Utover natten kom stjernebilder som Slangebæreren, Slangen, Ørnen og Skytten opp. Skytten, området rundt Melkeveiens sentrum, er spesielt fascinerende, men ligger lavt og kan bare ses på slutten av natten.

Den 20. april møttes vi igjen til medlemsmøte, og denne gangen var det romselskapet SpaceX som var tema.

Fra å være en hårsbredd fra total fiasko, har SpaceX på få år utviklet seg til verdens mest nyskapende, aktive og suksessfulle romselskap. Blant annet gjennom sine i hovedsak gjenbrukbare, nær revolusjonerende Falcon-raketter, som regelmessig skyter opp selskapets Dragon-romskip, og hittil har skutt opp flere tusen Starlink-satellitter. Denne uken ble det gigantiske Starship skutt opp på sin første romferd, på toppen av den enda større Super Heavy-raketten.Ferden varte ikke lenge, men markerer likevel nok en milepæl for SpaceX.

Lørdag 25. – søndag 26. mars arrangerer DSE en helgesamling på Gavelstad Gjestegård i Svarstad for interesserte i astronomi og romfart. Dette er en mangeårig tradisjon der astroentusiaster samles for å dele erfaringer, lære av hverandre, la seg inspirere og hygge seg i godt selskap med likesinnede. I løpet av helgen vil det bli foredrag om astronomi og romfart – ikke minst nyheter fra forskningsfronten.