Endelig var dagen kommet! Nybygget på NOVA, «Nye Sirius», skulle løftes opp på toppen av Gåsåsen der observatoriet ligger. Dette hadde vi ventet på i tre år! Norges største tungløfthelikopter kom til oss og fikk brakkemodulene opp på stålkonstruksjonen som vi hadde satt sammen i 2022. Det ble suksess, men ikke helt uten dramatikk.
De seks brakkemodulene som vi hadde jobbet med hos Lågen Bolig i Hvarnes i 2022-23, ble kjørt med lastebil til en tømmerlagringsplass bare 0,5 km fra observatoriet i juni 2023. Vi hadde satt av penger til helikopterløft opp på fjelltoppen. Det var bare det at dette ene helikopteret i landet som kunne gjøre jobben, var stasjonert i Førde. Planen var å få kombinert vårt løft med et annet oppdrag på Østlandet slik at vi kunne dele utgiftene til overflygning med noen. Det trengtes, for dette helikopteret koster rundt 2000 kr. minuttet å holde i luften.
Men ingen oppdrag på Østlandet kom, og i 2025 var det ikke tålmodighet til å vente lenger. Vi søkte Sparebankstiftelsen DNB om en ekstrabevilgning slik at hadde penger nok til å betale hele oppdraget, inklusive overflygning til og fra, som totalt kom på en halv million kr. Vi var overlykkelige da vi i desember fikk denne bevilgningen fra vår hovedsponsor.
De tre årene brakkemodulene var på tømmerlagringsplassen ble utnyttet godt til å gjøre ferdig mest mulig av oppussing og tilpassing. Heldigvis var grunneier så generøs at modulene kunne stå her såpass lenge. Vi var varslet om at helikopterløft kunne komme i månedsskiftet mai-juni, og laget en plan for våren med siste arbeider og innkjøp av møbler slik at alt kunne komme opp samtidig. Det ble imidlertid stadig endring i planene til Airlift slik at vi til slutt endte opp med 9. juli som løftedag.
Avtalen var at helikopteret skulle ankomme kl. 10, og det gjorde det presis på avtalt sted, «H2», Pålehølet, der bommen er. Her hadde vi sperret av området med sperrebånd og skilt slik at ingen turgåere skulle finne på å parkere der denne dagen. I så fall ville bilen deres blitt sandblåst av støv og grus virvlet opp av helikopteret. Vi hadde også en «parkeringsvakt» der som skulle påse at området var fritt for biler under landing og takeoff, som gjentok seg flere ganger i og med at helikopteret måtte fylle på med drivstoff som var blitt plassert der på en tilhenger dagen i forveien.
Før helikopteret kom hadde vi et mannskap på rundt ti personer som først gjorte brakkene helt klare for løft, og deretter dro opp til NOVA for å ta en siste gjennomgang av operasjonen og alle medhjelperes roller. Piloten og en tekniker tok også turen opp for å gjøre seg kjent med forholdene og gi oss en siste briefing.
En drøy time senere startet selve løfteoperasjonen. Pulsen økte da vi skjønte at første brakkemodul var koblet på av lastemannen nede ved brakkene og helikopteret kjørte for full maskin med 3,5 tonn hengende under seg. Modul nr. 1 var som alle de andre lastet med ekstra «nyttelast». Denne med en sofa, en stabel med parkett og DSEs bibliotek (som fra nå av vil befinne seg på NOVA).
Fra god høyde gikk helikopteret gradvis nedover med brakkemodulen hengende 50 m under seg i en line (wire) med fire kjettinger nederst som var koblet til de fire løfteørene i takhjørnene på brakkemodulen. Den ble senket ned på nordsiden av stålfundamentet der våre folk grep tak i de fire bardunene vi hadde satt på i hjørnene. Gradvis ble høyden redusert og brakkemodulen styrt til riktig posisjon. Den første skulle stå i den vestre enden av fundamentet.
Den mest kritiske delen av prosessen var å buksere modulen fram til stagene vi hadde satt på fundamentet for å definere riktig posisjon. Med en kombinasjon av muskelkraft sidelengs og forsiktig løfting fra helikopteret klarte vi å buksere modulen på plass. Det gikk forbausende fort. Mindre enn 5 minutter til selve bukseringen. Vi hadde regnet med at den første modulen ville blir den mest krevende, men – som piloten advarte oss om – man vet aldri hvordan vind og lufttrykk fra helikopteret vil virke der og da. Så nye utfordringer var rundt hjørnet.
Modul nr. 2 gikk også ganske greit. Litt jobb med å få langsidene nøyaktig i flukt. Det ble i hvert fall ikke mange millimeter feil. Men med nr. 3 skulle det bli kritisk. Teknikeren som jobbet sammen med oss, fikk beskjed over radio at det ene løfteøret hadde røket. Det skjedde idet brakkemodulen skulle heves fra bakken. Heldigvis ble ingenting ellers ødelagt. Men ville vi kunne få denne modulen opp i det hele tatt? Måtte vi sløyfe nr. 3 og lage denne delen av bygningen fra bunnen oppe på NOVA. Ett års forsinkelse? Tankene raste rundt i hodet mitt.
Teknikeren og jeg kjørte ned til «H1», der brakkene stod. Brakken ble koblet fra og helikopteret gikk inn for landing på H2 i påvente av avklaring og påfylling av drivstoff. Heldigvis stilte vi med erfarne og dyktige folk som raskt foreslo å skru løs et hjørnestag på en av brakkemodulene som allerede var løftet opp og erstatte staget med det ødelagte løfteøret med dette. I løpet av totalt en halvtime var vi klare til å fortsette med løftene.
De siste brakkemodulene var noe mer ustyrlige enn de første. Vindtrykket endret seg rundt stålkonstruksjonen ettersom nye brakker kom på plass. Det ble mer rykk og støt i forflyttingen fram til riktig plassering. Noen planker i indre vegger fikk litt knekk på seg, men det ville uansett ikke synes etter montering. Et stag sveiset til stålfundamentet ble slått av, et par andre stag bøyd av 3,5 tonn som svingte rundt.
Vi fikk imidlertid landet alle brakkemodulene etter hvert i riktig posisjon, og vi jobbet knapt mer enn 5 minutter med å få hver og en på plass. Ekstra spenning var det med modul nr. 6, den siste. Ville den passe inn i den siste åpningen i terrassen vi hadde laget og samtidig ligge i flukt med de andre modulene? Det gikk akkurat som det skulle!
Det var en utrolig lettelse da alle brakkemodulene var på plass. Vi kunne gratulere hverandre og puste lettet ut. Helikopteret gikk ned på H2 for siste gang for å tanke de siste hundrevis av liter med drivstoff, pakke alt utstyr og ta farvel. Vi fikk mye skryt for god planlegging og gode folk. Dette var avgjørende for vår suksess. Jeg måtte også skryte tilbake for svært dyktige folk fra Airlift som så profesjonelt gjennomførte dette oppdraget.
Kl. 13.30, 3,5 timer etter oppstart, kunne helikopteret ta av med kurs for Vestlandet igjen. Da jeg kom opp til NOVA igjen, samlet vi oss i solveggen på vår nye bygning og delte et par kurver med jordbær og en hel masse kald brus som et par av oss hadde tatt med. Jeg måtte klype meg i armen flere ganger. Plutselig stod det en ny bygning på 111 m2 på NOVA! Dette prosjektet hadde vi vedtatt i 2020, fått første penger til i 2021, og nå står hele stasen på fjelltoppen! Etter en fantastisk innsats fra aktive medlemmer gjennom fem år. Den største milepælen så langt.
Neste og siste milepæl er innvielsen som vi etter planen skal ha på NOVA-Treff 2026 lørdag 19. september. Etter det går vi inn i en ny ære på NOVA og i DSE generelt. Mye vil bli annerledes framover nå som vi har eget foreningslokale med møterom, kjøkken og overnattingskapasitet. Vi håper på å se mange medlemmer på NOVA framover! Og ikke minst besøkende grupper som vi kan gi en helt annen service enn hva vi har kunnet tilby tidligere.
- Rune Solberg
