Det har vært en ganske normal høst i Vestfold med varierende vær og bra klaff på mange arrangementer. Omtrent halvparten av observasjonskveldene for medlemmer ble en suksess, og faktisk begge gruppebesøkene ble suksesser. Så gjenstår det å se om romjulsobservasjonene blir like fine som i fjor. Da var det fint vær og rekordoppmøte for dette julearrangementet.

Den første kveldsobservasjonen var lagt til samme dag som solformørkelsen 12. august. Solformørkelsen var jo over ved 21-tiden, og planen var at mens vi ventet på at det skulle bli mørkt nok til å observere meteorsvermen Perseidene, så skulle vi ta en matpause og varme medbragte wienerpølser på gassbluss (ikke bål da det fremdeles var bålforbud). Så skulle vi ved 22-tiden begynner med å observere meteorer.

Perseidene skyldes jo kometen Swift-Tuttle. I kometens bane ligger det en sverm av partikler (de fleste mindre enn et sandkorn), og vi opplever disse som stjerneskudd når Jorden krysser kometens bane og partikler med stor hastighet treffer atmosfæren og dels brenner opp. Svermen har fått navnet sitt fordi den stråler ut fra stjernebildet Persevs (egentlig mellom Persevs og Kassiopeia). Svermen har blitt observert i ca. 2000 år. En fin måte å observere stjerneskudd på er å ligge i en strandstol slik at man ser en stor del av himmelen på en gang. Vil man gå litt vitenskapelig til verks, kan man telle antall meteorer per time.

Dessverre var det jo mye skyer 12. august. Vi fikk bare sett snurten av solformørkelsen (se Astro Rapport nr. 3, 2026), så vi ga opp å forsøke å se meteorer. Men de som hadde lyst av de fremmøtte avsluttet turen til NOVA med varme wienerpølser ved bålplassen.

Medlemskvelder

I forbindelse med NOVA-Treff 2026 og innvielsen av nybygget, hadde vi jo også observasjoner kvelden lørdag 19. september. Da var det faktisk bra forhold. På programmet stod bl.a. galakseparet M81 og M82 i Store Bjørn 12 millioner lysår borte, Spinneteingalaksen (M101) i samme stjernebildet, 21 millioner lysår borte og Malstrømgalaksen (M51) i Jakthundene 23 millioner lysår borte. I Fiskene spiralgalaksen M74 (Fantomgalaksen) med lysstyrke 10, rundt 32 millioner lysår borte og med rundt 100 milliarder stjerner. Spesielt morsomt var det å observere hele to supernovaer samme kveld. Den ene var SN 2026aaiv, type Ia-supernova og da med lysstyrke ca. 12, i den flotte spiralgalaksen NGC 7331 i Pegasus omtrent 40 millioner lysår borte, også lysstyrke ca. 10. Den andre var SN 2026sqf i galaksen NGC 3310 i Store bjørn, en sjelden type Ia-CSM-supernova, som hadde lysstyrke 12–13 gjennom september.

Observasjonskvelden 9. oktober (med reserve 10.) forsvant i skydekket, mens fredag 6. november fikk vi klaff igjen. Kvelden startet med flotte observasjoner av Saturn, som kom stadig høyere på himmelen utover om kveldene utover høsten. Vi så jo ringene nesten fra siden forrige sesong, men nå begynner det å bli tydelig vinkel igjen. Tidlig på kvelden så vi også et tog av satellitter på vei nordover. Det var en flokk med Starlink-satellitter som var blitt skutt opp med Falcon 9 fra California og da var i ferd med å bli utplassert i sine baner rundt Jorden. Flott skue, med litt bismak. Det begynner å bli vanskelig å observere uten å få satellitter inn i feltet. Spesielt morsomt denne kvelden var alle de fine planetariske tåkene vi tittet på: Ringtåken (M57) i Lyren, Snøballtåken (NGC 7662) i Andromeda, Manualtåken (M27) i Reven, Den blinkende planetariske tåken (NGC 6826) i Svanen og Ugletåken (M97) i Store bjørn. De gjorde seg i den ekstra fine seeingen denne kvelden. Videre kunne vi glede oss over Triangelgalaksen (M33) «bare» 3 millioner lysår borte, Spinneteingalaksen (M101) i Store bjørn, 21 millioner lysår borte, Malstrømgalaksen (M51) i Jakthundene, 23 millioner lysår borte, og spiralgalaksen Fantomgalaksen (M74) i Fiskene.

Gruppebesøk

Denne høsten var det to grupper som besøkte observatoriet. Det begynte med Sandefjord DNT Barnas turlag som kom med en gruppe på ca. 25 barn og voksne på kvelden fredag 2. oktober. Programmet begynte med samling rundt bålet med steking av sukkerspinn og andre godsaker. Deretter samling i nybygget vårt, Sirius, for å få en introduksjon til stjernehimmelen. Så delte vi gruppen i tre og fortsatte med observasjoner i Vega og stjernebildene og deep-sky ute. Kvelden var litt utfordrende da det var høy luftfuktighet etter regn og innslag av tåkeskyer. Luftfuktigheten var verst med masse kondens på optikken og derfor begrenset hva vi fikk sett på gjennom store teleskoper. Men Saturn var bra å se på, og den var viktigst for barna. Så fikk de lært seg noen nye stjernebilder og sett noen deep-sky-objekter gjennom prismekikkertene våre.

Det andre gruppebesøket var lørdag 17. oktober. Det var Miljøagentene, også en barnegruppe i følge med voksne, og omtrent like mange som forrige gruppe. De startet med å steke pølser på spyd på bålplassen, deretter samling i Sirius med foredrag, og så observasjoner ute. Nå var det enklere forhold, og vi kom oss fint gjennom mesteparten av programmet. Det var veldig engasjerte barn der mange kunne masse om astronomi fra før, og helt tydelig en gruppe som var vant med å være ute i naturen. De frydet seg gjennom hele kvelden.

Vi krysser fingrene for en tilsvarende suksess med romjulsobservasjonene på tampen av året.

- Rune Solberg